click below
click below
Normal Size Small Size show me how
HYRJE NE MJEKESI
Kapitulli 3 Shendeti dhe semundja
Question | Answer |
---|---|
Cka paraqet shendeti sipas OBSH | Shendeti paraqet mireqenie totale shpirterore, trupore dhe sociale dhe nuk nenkupton vetem mungesen e semundjes dhe te metave trupore |
Si perkufizohet semundja ne terminologjine mjekesore | Semundje eshte cdo crregullim i ndertimit dhe funksionit te qelizave te indeve dhe organeve dhe sistemeve te organeve te ndryshme te organizmit |
C'eshte homeostaza | Ne organizmin e shendoshe ekziston perhershmeri, qendrueshmeri e ambientit te brendshem |
Cilet faktore marrin pjese ne mbajtjen e homeostazes | -veprimi i harmonizuar i hormoneve -aktiviteti neuroendokrin -perhershmeria e perqendrimit te joneve te hidrogjenit (pH) -perberja e el ne forme atomike dhe jonike qe gjenden ne inde dhe lengje trupore -termorregullacioni -komplekset enzimatike |
Cka quajme semundje | Cdo crregullim ne ndertimin ose funksionin, punen e qelizave, indeve ose te organizmit qe e crregullon homeostazen e ndertimit dhe funksionit te organizmit |
Si quhet ndryshe semundja | Morbus |
Cka quajme faktore etiologjik | Jane shkaktare te caktuar qe shkaktojne semundjen |
Cilat jane karakteristikat kryesore te semundjes | Jane: -etiologjia -patogjeneza -evolucioni -perfundimi |
Si ndahen faktoret etiologjik | Te jashtem dhe te brendshem |
Kush ben pjese ne grupin e faktoreve te jashtem | Faktoret fizik, biologjik dhe kimik |
Cilet jane faktoret fizik te semundjes | Jane: -faktoret mekanik -faktoret termik -faktoret atmosferik -rrezatimi -faktoret elektrik |
Permend faktoret mekanik | Forca mekanike qe und te kepuse, lendoje, laceroje ose shtyp indet dhe organet |
Permend faktoret termik | Temperattura e larte dhe te ftohtit shkaktojne reaksione lokale te pergjithshme sic jane djegia, goditja termike ose merdhierja dhe ngrirja |
Permend faktoret atmosferik | Shtypja barometrike mund te shkaktoje semundje, psh semundja e lartesise, semundja e dekompresionit ose e ekesonit |
Si manifestohet semundja e lartesise | Per shkak te hipoksise, manifesohet me marramendje, mundim, nauze, vjellje dhe dhimbje koke |
Si manifestohet semundja e kesonit | Per shkak te clirimit te azotit ne enet e gjakut manifestohet me emboli |
Permend faktoret elektrik | Goditja elektrike e rrymes teknike ose atmosferike e cila manifesetohet me demtime mekanike, termike, demtim te SNQ, kontraksion te muskujve dhe nderprerje te punes se zemres |
Cka mund te shkaktojne materiet e ndryshme kimike | Demtimin e qelizave, indeve dhe organeve |
Cka mund te shkaktojne barerat | Intoksikacione |
Kush eshte shkaktare i intoksikimit akut ose kronike | Materiet kimike qe perdoren ne bujqesi sic jane pesticidet, alkooli, ngjyrat e ndryshme, benzina, zhiva, metalet e renda, acidet dhe bazat, etj |
Cka jane faktoret biologjik te semundjes | Faktore heterogjen te jashtem me prejardhje shtazore - bakteret, funget, rikeciet, viruset, parazitet, skraja dhe shiriti, protozoet, ameba, lamblia, malaria, trikomonasi, etj |
Cka quajme semundje te nutricionit te pamjaftueshem | Crregullimet ose ndryshimet qe shfaqen ne organizem nga marrja e pamjaftueshme e materieve ushqyese - malnutritio |
Cka quajme semundje te ushqimit te tepert | Marrja e tepert e materieve ushqyese - obesitas |
Cka quajme semundje te nutricionit | Te gjitha crregullimet qe shfaqen si rezultat i ushqimit jo adekuat |
Si manifestohen semundjet e nutricionit | Ne forme latente ose manifeste |
Cilet jane faktoret e brendshem etiologjik | Jane: -faktoret e trasheguar ose familjar (dominant,recesiv) -faktoret e lindur ose kongjenital -crregullimet e imunitetit qelizor ose humoral -faktoret psikosomatik |
Cfare fjale eshte patogjeneza | Fjale greke qe dmth pathos-semundje dhe genesis-shfaqje |
Cka nenkuptojme me patogjeneze | Mekanizmin, menyren e shfaqjes se semundjes |
Si jane faktoret patogjenetik | Nga ambienti i jashtem dhe ambienti i brendshem Te trasheguar dhe te fituar |
Kush ben pjese ne faktoret e brendshem patogjenetik | -Konstitucioni -Dispoziciioni -Imuniteti -Mosha -Gjinia -Profesioni |
Cka mundesojne faktoret e brendshem patogjenetik | Mundesojne reagimin e organizmit ndaj faktoreve etiologjik dhe patogjenetik te jashtem |
Cka paraqet etio-patogeneza | Reagimin e organimzit qe eshte rezultat i veprimit te perbashket te faktoreve te jashtem dhe te brendshem prandaj shpesh perdoret termi etio-patogjeneza |
Si manifestohet semundja-morbus | Me pengesa subjektive-symptom dhe objektive-shenja/signum morbi |
Si qendron pacienti me simptomat dhe shenjat | Simptomat i ndjen pacienti ndersa shenjat mund te zbulohen me ekzaminimin objektiv |
Cila eshte menyra e trete e manifestimit te semundjes | Crregullimi i ndertimit dhe funksionit te indeve dhe organeve te cilat zbulohen permes metodave ekzaminuese plotesuese |
Cka eshte pasqyra klinike, tablloja ose kuadri klinik | Shuma e simptomave, shenjave dhe crregulllimeve morfologjike-funksionale te organizmit |
Cka quajme patognomoni | Shkenca e cila i studion simptomat dhe shenjat e semundjes |
Si mund te jene simptomat | Te pergjithshme ose specifike |
Cilat jane disa nga simptomat e pergjithshme | Temperatura, djeresitja, plogeshtia, renia ne peshe, etj |
Kur kemi te bejme me simptoma specifike | Simptomat qe shfaqen vetem te nje semundje |
Ne cka bazohet zbulimi i semundjes | Ne shenjat objektive te asaj semundjeje |
Si mund te jene shenjat e semundjes | Te pergjithshme, specifike ose shume specifike ose patognomonike |
Kur kemi te bejme me sindrome | Shume simptoma dhe shenja japin sindromen |
Cka quajme crregullim morfologjik-funksional | Crregullim i ndertimit dhe funksionit te organit ose sistemit |
Si i zbulon mjeku semundjet | Ne baze te njohjes se simptomave, zbulimit te shenjave objektive te semundjes dhe zbulimit me metoda diagnostike te crregullimeve morfologjike funksionale |
Cka quajme spot-diagnoza | Diagnoza qe percaktohet ne shikim te pare |
Si zbulohen simptomat e semundjes | Permes anamnezes qe jep pacienti |
Si mirret anamneza e personit te pavetdijshem dhe si njihet ndryshe ky lloj i anamnezes | Te dhenat i japin te afermit e tij, heteroanamneza |
Cfare fjale eshte anamnesis | Fjale greke qe dmth kujtese |
Cka quajme anamneze | Zbulimi i semundjes nga kujtesa e te semurit per simptomat e semundjes |
Cka perfshine anamneza | -Te dhenat personale -Ankesat kryesore -Semundjen e tanishme (anamnesis morbi) -Anamnezen personale(anamnesis vitae) -Anamnezen familjare (anamnesis familliae) -Anamnezen ose statusin socialo-epidemiologjik |
Cka quajme simulacion | Dukurine kur pacienti ne anamneze me qellim deklaron disa simptoma qe mjeku te fitoje pershtypje se ai eshte i semure nga nje semundje e caktuar - simulatio |
Cka quajme agravacion | Dukurine kur pacientet pengesat e veta i rrisin, i potencojne - agravatio |
Cka quajme diminuacion | Dukuria kur pacienti fsheh pengesat e veta - diminuatio |
Cka quajme disimulacion | Dukuria kur pacienti pengesat e veta i paraqet si te parendesishme, si dukuri te perditshme dhe me qellim apo pa qellim, tenton te ike nga semundja - disimulatio |
Cili eshte qellimi i ekzaminimit objektiv | Zbulimi i shenjave objektive te semundjes |
Cilat jane metodat e ekzaminimit objektiv | -Inspeksioni -Palpacioni -Perkusioni -Auskultacioni |
C'eshte inspeksioni | Te verejturit e te semurit |
C'eshte palpacioni | Metode ekzaminuese objektive e cila me ane te prekjes se lekures dhe ndryshimeve tjera qe i ka shkaktuar semundja percaktojme konsistencen, levizhsmerine, temperaturen, dridhjet, poziten e organeve, etj |
C'eshte perkusioni | Metode ekzaminuese objektive e cila permes goditjeve te organeve me metoden gisht mbi gisht, zbulojme fenomenet akustike dhe ne baze te kualitetit te tingullit te fituar konkludojme per ndryshimet e mundshme |
C'eshte auskultacioni | MEtode ekzaminuese objektive e cila ben te mundur degjimin e ndryshimeve te zerit mbi organet qe ekzaminohen |
Cka mundeson realizimin e auskultacionit | Veshi dhe stetoskopi |
Per cka perdoren metodat plotesuese te ekzaminimit | Per vertetimin e diagnozes |
Cilat jane disa nga metodat joinvazive plotesuese te ekzaminimit | Jane: -ekzaminimi biokimik -ekzaminimi mikrobiologjik -ekzaminimi serologjik -ekzaminimi imunologjik -ekzaminimi radiologjik -ekzaminimi elektrokardiografik -radioizotopet, etj |
Cilat jane disa nga metodat invazive plotesuese te ekzaminimit | Jane: -metodat endoskopike -kateterizimi etj |
Cka perfshine dukuria e semundjes | Fillimin, ecurine dhe mbarimin e vet |
Cka i mundeson mjekut te jap prognozen e semundjes | Njohja e fillimit, ecurise dhe mbarimit te semundjes |
Si mund te jete fillimi i semundjes | I pernjehershem - acuta I ngadashem - chronica Po ashtu mund te jete tipik, atipik dhe latent |
Cilat jane fazat qe perfshijne evolucionin e semundjes | Faza e pare (faza latente) Faza e dyte (faza prodromale) Faza e trete (faza manifeste) Faza e katert (faza terminale) |
Si manifestohet semundja ne fazen latente | Eshte asimptomatik |
Si manifestohet semundja ne fazen prodromale | Shenja te pergjithshme jo karakteristike |
Si manifestohet semundja ne fazen manifeste | Simptoma dhe shenja specifike |
Si manifestohet semundja ne fazen terminale | Mbarimi i semundjes pa marre parasysh epilogun e saj |
Cka quajme reconvalescentia | Faza e rekonvaleshences paraqet fazen prej zhdukjes se simptomave dhe shenjave te semundjes deri te sherimi i plote |
Ne baze te kohezgjatjes si ndahen semundjet | Akute deri ne 6 jave Subakute deri ne 6 muaj Kronike mbi 6 muaj |
Ku mund te shkoje semundja gjate evolucionit te saj | Mund te arrije te : -komplikimi (complicatio) -keqesimi -akutizimi ose egzacerbimi (egsacerbatio) -qetesimi ose remisioni (remissio) -pamjaftueshmeria e organit (insufficientio) ose kthimi -recidivimi (recidivum) |
Cka dikton menyra e fillimit te semundjes | Dikton mjekimin, kujdesin dhe rehabilitimin si dhe llojin e metodave plotesuese ekzaminuese |
Si mund te jete mbarimi i semundjes | -Sherim i plote (restitutio ad integrum) -Sherim jo i plote (residua morbi) qe rezulton me invalidet per te cilet nevojitet rehabilitimi -vdekja e te semurit (exitus etalis), respektivisht ndalja e funksionit te SNQ,zemres dhe mushkerive |
Si mund te jete vdekja | -E ngadalshme (agonia,letargjia, vdekja klinike) -E papritur (mors subita) |
Si ndahet mjekimi(therapy) | -Mjekim te pergjitshem (higjieno-dietik dhe mbrojtja nga veset dhe materiet e demshme) -Mjekimi specifik |
Si mund te jete mjekimi specifik | -Konzervativ -Kirurgjik -Psikoterapia -Mjekim me fjale -Mjekim dialogjik -Mjekim sugjestiv |
Cila eshte masa me atraktive dhe me e besueshme e mbrojtjes shendetesore | Mjekimi |
Cili eshte qellimi i mjekimit | Ta nderpres procesin patologjik, ta pengoj zhvillimin klinik te semundjes, t'i pengoj komplikimet dhe pasojat. invaliditetin |
Ne baze te vendit ku behet, si ndahet mjekimi | -Shtepiak -Ambulator -Spitalor -Institucione speciale |
Ne baze te drejtimit te mjekimit, si ndahet mjekimi | Kauzal dhe simptomatik |
Cka eshte mjekimi kauzal | Mjekimi i drejtuar kunder shkaktareve |
C'eshte mjekimi simptomatik | Mjekimi i drejtuar kunder simptomave |
Varesisht prej metodes si mund te jete mjekimi | -Medikamentoz -Kirurgjik -Psikoterapia -Terapia fizikale |
Varesisht nga rezultatet e dhena nga mjekimi, si mund te perfundoj mjekimi | Me sherim, permiresim, mbajtje, keqesim dhe fatalitet |
Cilat metoda te mjekimit perdoren per semundjet psiqike | Psikoterapia, mjekimi me fjale, dialogjik, sugjestiv |
Si e siguron kujdesi mjekimin | Me pushim ne menyre qe proceset metabolike per mbajtjen e funksionit te jene ne minimum deri ne restitutio ad integrum, si psh te lendimet, thyerjet, etj |
Cili eshte qellimi i terapise fizikale dhe rehabilitimi | Ta shkurtoje periudhen e paaftesise, ti pengoj apo pakesoj sekelat, te pengoje invaliditetin, ta pengoj vdekjen e parakoheshme dhe ti pakesoj shpenzimet materiale te mbrojtjes shendetesore |
Cilat komponente permbane rehabilitimi | 3 komponente -fizik -mental -social |
Cka shfrytezojne terapia fizikale dhe rehabilitimi | Veprimin e disa formave te energjise sic jane -energjia e diellit -rrymat interferente -hidromasazha -faktoreve klimatik,etj |
Cka siguron rehabilitimi mental | Fitimin e sigurise ne vete dhe mundesite e veta (pacienti gjate mjekimit) |
C'eshte rehabilitimi shoqeror | Shenje se personin e sheruar, mjedisi ku jeton e ka pranuar dhe i ka ofruar kushte qe ai te verifikohet edhe si personalitet |