Help
Options
Didn't know it?
click below
click below
Knew it?
click below
click below
Don't Know
Remaining cards (0)
Know
retry
shuffle
restart
0:00
Embed Code - If you would like this activity on your web page, copy the script below and paste it into your web page.
Normal Size Small Size show me how
Normal Size Small Size show me how
Psykologi 1 begreper
alle begrepene i hele boka samlet på ett sted
| Term | Definition |
|---|---|
| adaptasjon | tilpasning, tilvenning |
| ADHD | (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) også kjent som hyperkinetisk forstyrrelse. Lidelse som kjennetegnes av oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet |
| adrenalin | hormon som øker blodtrykket og gjør kroppen «kampklar» |
| akkomodasjon | har vi når en person endrer sine erfaringer og kunnskaper, slik at nye erfaringer kan innpasses og nye situasjoner mestres. Piaget brukte begrepet om en forandring i individets kognitive skjema og strukturer |
| akson | er den lengste utløperen fra nervecella, og er den som fører impulsen videre |
| akutt traumatisk krise | akutt traumatisk krise |
| amygdala | er en del av det limbiske systemet i hjernen, og fungerer som en alarm og styrer følelsesuttrykkene våre |
| angst | intens urofølelse av diffus karakter. Vanlig å skille mellom frykt og angst, der angsten er mer uspesifikk og vag |
| anoreksi | en spiseforstyrrelse som preges av selvpåvirket vekttap og forstyrret kroppsoppfatning. En som lider av anoreksi, sulter seg eller unngår mange typer mat |
| anvendt forskning | forskning som har et praktisk formål, og som skal være nyttig for å løse konkrete problemstillinger |
| anvendt psykologi | er bruken av psykologiske teorier og kunnskap for å løse problemer på mange samfunns-områder, for eksempel pedagogisk psykologi, helse-psykologi, samfunnspsykologi, testpsykologi, idrettspsykologi og klinisk psykologi |
| apati | likegyldighet, viser ingen følelser |
| arbeids- og organisasjonspsykologi | har tradisjonelt lagt vekt på individets funksjon, ressurser og utviklings-muligheter og hvordan disse kan brukes for å legge til rette for best mulig arbeidsforhold |
| assimilasjon | er å tolke nye erfaringer i overensstemmelse med forestillinger en allerede har. Ifølge Piaget er det en form for tilpasning innenfor rammen av eksisterende kognitive skjemaer og strukturer |
| assosiasjon | skjer når man kobler sammen to ulike sanseinntrykk |
| assosiasjonsområder | er ulike sentre i hjernen der sanseinntrykkene blir tolket; isselapp, tinninglapp, nakkelapp og pannelapp |
| atferdsterapi | har sitt utspring i behaviorismen og er opptatt av atferd. Behandlingen skjer gjennom atferdsmodifikasjon, som benyttes for å forsterke ønsket atferd og ignorere eller straffe uønsket atferd |
| attribusjonsteori | teori om hvordan vi gir ulike årsaksforklaringer på egen og andres atferd |
| autonome nervesystem | er en del av det perifere nervesystemet og styrer aktiviteten i indre organer, kjertler, glatt muskulatur og hjertemuskulatur (er ikke viljestyrt) |
| balanseteorien | (Fritz Heider) forklarer holdningsendringer ved å studere samspillet mellom de ulike holdningene en person har, og hvordan de endres i møter med andres holdninger |
| barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) | et tilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom og familiene deres |
| bearbeidingsfasen | er tredje fase i et kriseforløp (Johan Cullberg). Tankene, følelsene og atferden preges av at man har godtatt tapet, men at smerten ennå er stor |
| behaviorisme | perspektiv som oppfatter all atferd som et resultat av læring, knyttet til straff, belønning eller assosiasjon |
| behovspyramide | Abraham Maslow har systematisert menneskets behov i en pyramide der individet ikke vil strebe etter å få de øverste behovene dekket før de nederste er oppfylt |
| beskyttelsesfaktorer | er det som gjør at vi tåler motstand bedre. De viktigste beskyttelsesfaktorene er sosial støtte og mestring |
| betinging | læring av en bestemt respons som svar på et bestemt stimuli. Skiller blant annet mellom klassisk betinging og operant betinging |
| bevissthet | evnen til å være våkent oppmerksom på seg selv og omgivelsene |
| biologisk | det som gjelder den kroppslige eller fysiologiske |
| biologisk psykologi | gren av psykologien som undersøker det biologiske grunnlaget for tanker, følelser og atferd (evolusjonspsykologi og nevropsykologi) |
| biopsykososial modell | en helhetlig forståelsesramme i psykologi. Modellen omfatter antatte sammenhenger mellom biologiske forhold, psykiske og sosiale forhold |
| bottom up-prosess | er en persepsjonsprosess der vi får informasjon gjennom sansene (fra omverden) |
| brocas senter | et talesenter i hjernen. Lokalisert av legen Paul Broca på 1800-tallet |
| bulimi | en spiseforstyrrelse som preges av ukontrollert matinntak, og der personen sørger for å kaste opp etter inntak av mat eller tar avføringsmiddel for å kvitte seg med maten |
| Cortex (hjernebarken) | overflaten av storhjernen. Den ligger ytterst i hjernen. Her bearbeides informasjon og de skjer kognitive prosesser, som tolkning av følelser og ytre stimuli |
| darwinisme | etter Charles Darwin, biologisk teori om artenes selektive utvikling |
| demokrati / folkestyre | flertallet i folket har avgjørende innflytelse på utviklingen i samfunnet, mens det samtidig skal tas hensyn til mindretallets interesser |
| dendritt | korte utløper fra nervecellen som mottar nerveimpulser fra andre nerveceller |
| depresjon | innebærer vedvarende nedsatt stemningsleie, mangel på interesse og glede over aktiviteter, samt trøtthet og nedsatt energi |
| det ubevisste | ifølge Freud er mange av de prosessene som foregår i psyken ubevisste. Det ubevisste inneholder, de medfødte driftene og de fortrengte forestillingene og opplevelsene som vi ikke klarer å være bevisst |
| diagnose | klassifisering av en bestemt tilstand |
| digitale kommunikasjonsarenaer | kommunikasjonstjenester vi bruker ved hjelp av digitale innretninger som PC, mobiltelefon, lesebrett og spillkonsoller |
| diskriminering | forskjellsbehandling, oftest usaklig/urimelig forskjellsbehandling på grunn av religiøs tilhørighet, hudfarge, nedsatt funksjonsevne, alder, nasjonal eller etnisk opprinnelse, kjønn, legning, leveform eller politisk orientering |
| distriktspsykiatriske sentre (DPS) | distriktspsykiatriske sentre (DPS) |
| DNA | (deoksyribonukleinsyre) arvestoff som finnes i alle celler. Det består av to stenger som er holdt sammen ved hjelp av basebindinger av adenin, tymin, guanin og cytocin |
| dopamin | er et signalstoff som er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem |
| drift | behov som har sammenheng med det biologiske |
| ego | ifølge psykoanalysen en av de tre delene personligheten består av. Ego er den realitetsorienterte delen |
| egosentrisk | se ting bare fra sin egen synsvinkel |
| egosentrisme | manglende evne til å se en sak eller seg selv fra en annen synsvinkel enn sin egen |
| eksistensiell helse | handler om hvordan vi finner mening, hensikt og håp i livet. Dersom vi ikke har et anker i livet, er vi mer sårbare for å miste fotfeste og oppleve livet som meningsløst (Vigdis Ekeberg) |
| eksistensiell psykologi | retning innenfor psykologien som bygger på eksistensiell filosofi |
| eksistensiell teori | legger hovedvekten på selvoppfatningen og behovet for selvrealisering. Carl Rogers teorier om menneskets behov for aksept, sympati og kjærlighet, samt betydningen av et positivt selvbilde har hatt stor innflytelse på de eksistensielle teoriene |
| eksistensiell terapi | hører til innenfor humanistisk psykoterapi. En form for terapi som utforsker eksistensielle problemer |
| eksperiment | vitenskapelig metode hvor en systematisk varierer en eller flere faktorer og registrerer effekten av disse endringene |
| eksperimentell sosialpsykologi | har sin opprinnelse i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Baserer seg på klassiske eksperimenter som dreier seg om gruppepåvirkning, holdninger og fordommer. Kjente eksperimenter er gruppeeksperimentene til Sherif og konformitetsstudiene til Asch |
| eksplisitt hukommelse | er det vi tenker på som vår daglige hukommelse. Her lagrer vi våre minner og våre faktiske kunnskaper |
| ekstroversjon | personlighetstrekk hos personer som søker ytre spenning og sosial deltakelse. Får energi av å være sammen med andre |
| elektrokonvulsiv behandling (ECT) | innebærer å sende en liten mengde strøm gjennom en del av hjernen. ECT brukes ved livstruende eller psykotiske lidelser som er vanskelig å behandle på andre måter |
| emosjoner | er følelser som tilføres noe kroppslig og atferdsmessig |
| empati | vil si evne til å leve seg inn i andres situasjon |
| empirisk | basert på erfaring |
| empirisme | tesen om at all kunnskap stammer fra erfaringer |
| endokrine kjertler | hormonproduserende kjertler for eksempel hypofysen, skjoldkjertelen og binyrene |
| endorfiner | «lykkehormon» |
| epigenetikk | studiet av hvordan arv og miljø påvirker psykiske egenskaper, og i hvilken grad arv kan forklare individuelle forskjeller i atferd |
| episodisk hukommelse | er minner om enkelthendelser i livet |
| erogen sone | kroppssone som er følsom for berøring, for eksempel ved seksuell stimuli |
| etnisitet | felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer seg som en folkegruppe |
| etos | troverdighet, tillit til avsender |
| evolusjonisme | utviklingslære |
| evolusjonspsykologi | undersøker hvordan mennesker har utviklet seg fra dyr til menneske og ser på hvordan mennesket har utviklet bestemte atferdsmønstre som er spesielt tilpasset miljøet en lever i |
| familieterapi | terapi for å løse problemer i samspillet mellom familiemedlemmer |
| femfaktormodellen | teori som peker på fem hovedtrekk ved personligheten: nevrotisisme, ekstroversjon, medmenneskelighet, åpenhet for erfaringer og planmessighet |
| flytopplevelser | beskrevet i Csikszentmihalyis flytteori om hvordan mennesker har det når de har det som best i livet (inspirert av Maslows teori om høydepunktopplevelser) |
| fobi | sterk redsel eller frykt for en situasjon som ikke står i forhold til den reelle faren |
| fordommer | holdninger som ofte er basert på manglende kunnskaper om noe, vaneforestillinger og forutinntatthet |
| forebygging | tiltak som fremmer mestring, beskytter mot risiko og hindrer utvikling av problemer |
| forneking | en forsvarsmekanisme der man nekter, og er blind for de reelle følelsene eller hendelsene |
| forskyvning | en forsvarsmekanisme der man flytter en følelse eller konflikt over til noe som er mindre skremmende |
| forsterkning | behavioristisk begrep om konsekvenser som øker sjansene for at atferden gjentas, enten ved at den tilføres (positiv forsterkning) eller ved at den fjernes (negativ forsterkning) |
| forsvarsmekanismer | psykoanalytisk begrep om hvordan vi ubevisst forsvarer oss mot truende følelser og drifts-impulser. Fortrengning, fornekting, forskyning, projeksjon, regresjon og sublimeringer vanlige forsvarsmekanismer |
| fortrengning | forsvarsmekanisme hvor det truende for bevisstheten holdes nede i det ubevisste |
| frontrallappene | ligger foran i hjernen. De organiserer personligheten ved å samle personlighetstrekk, som intellekt, hukommelse og følelser fra de ulike hjernelappene |
| fysiologiske stressreaksjoner | er kroppslige, fysiske reaksjoner |
| gener | arvematerialet vårt, finnes i kromosomene. Genene gir oppskrifter for hvordan kroppen skal bygges opp og fungere |
| genetikk | er læren om arv og gener, og den studerer alle typer egenskaper man har fått fra arv |
| grunnforskning | forskning som søker etter ny kunnskap uten å ha et praktisk formål |
| grupper | mennesker samlet rundt et felles mål. Det finnes mange ulike typer grupper |
| gruppeterapi | behandlingsform der flere klienter og en eller to gruppeterapeuter snakker sammen om klientens liv og plager. Terapeutene kan bidra med sin forståelse av problemene, og klientene hjelper hverandre ved å dele erfaringer |
| helse | en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser (WHOs definisjon) |
| helsefremmende tiltak | tiltak som har som mål å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger livet innebærer |
| helsepsykologi | (fra gresk: hermeneuein som betyr å tolke, tyde) metode der forskerne forsøker å forstå meningen eller hensikten med det mennesket gjør |
| hippocampus | styrer hukommelsen. Den samler minnene våre, kobler dem til nye opplevelser og sender dem videre til frontallappene |
| hjernebarken | også kalt cortex eller tenkehjernen. Den ligger ytterst i hjernen. Her bearbeides informasjon og det skjer kognitive prosesser, som tolkning av følelser og ytre stimuli |
| holdninger | innlærte atferdsmønstre som gjør at individet reagerer positivt eller negativt på mennesker, ting, ideer eller hendelser |
| hormoner | er kjemiske stoffer som fraktes med blodet. Hormonene påvirker tankene, følelsene og atferden vår. Eksempler på hormoner er adrenalin, testosteron og østrogen |
| hormonsystemet | (det endokrine systemet) består av kjertler som produserer hormoner. Hormonene fungerer som budbringere både i kroppen og hjernen |
| hukommelse | registrering, lagring og gjenkalling av erfaringer og informasjon |
| humanistisk psykologi | en retning innenfor psykologien som framstår som et alternativ til psykoanalysen og behaviorismen. Bygger på et humanistisk perspektiv på mennesket |
| humanistisk teori | legger hovedvekten på selvoppfatningen og behovet for selvrealisering. |
| stor innflytelse på de humanistiskinspirerte teoriene | Carl Rogers og Abraham Maslows teorier om menneskets behov for aksept, sympati og kjærlighet, samt betydningen av et positivt selvbilde har hatt stor innflytelse på de humanistiskinspirerte teoriene |
| humanvitenskapelig metode | hermeneutisk eller fenomenologisk metode |
| hypofysen | ligger i hjernen. Her produseres mange av kroppens hormoner |
| hypotalamus | ligger i hjernen. Herfra styres kontakten mellom det autonome nervesystemet og hypofysen |
| hypotese | en gjetning eller antagelse som skal forsøkes avkreftes eller bekreftes |
| høydepunktopplevelser | (peak-experiences) er tett knyttet til kreative prosesser og til situasjoner der mennesker realiserer sine høyeste potensiale (Maslow) |
| Id | representerer den delen av personligheten som rommer irrasjonalitet, behov, drifter og impulser (Freud) |
| identifikasjon | å overta noen karaktertrekk fra andre som man selv ønsker å ha |
| identifisering | et ønske om å være lik noen |
| identitet | å være i overensstemmelse med seg selv og sin kropp og føle at man er den samme i dag som i går, selv om ting har forandret seg. En prosess som forener individet med det sosiale |
| identitetsforvirring | usikkerhet om egen identitet |
| identitetskrise | krise knyttet til hvem en er |
| idrettspsykologi | en type anvendt psykologi der psykologisk forskning brukes i idrettssammenheng |
| imitasjon | etterligning |
| imitasjonsteori | knyttet til den sosiale innlæringsteorien til Bandura |
| implisitt hukommelse | er det vi ikke behøver å tenke eller være oppmerksom på. Den hjelper oss med å handle og orientere oss i vår omverden, for eksempel å sykle, gå eller spille et instrument |
| impulskontroll | er evne til å kontrollere trangen til å leve ut impulser, drifter, lyster eller ønsker på en sosialt upassende eller uakseptabel måte |
| induktiv metode | der mange observasjoner av det samme fenomenet kommer fram til en hypotese eller en teori |
| inngruppe | er den gruppen vi identifiserer oss med, og har en betydelig lojalitet i forhold til |
| instinkt | atferd som er lik hos alle individer av en art |
| integrering | være en del av noe, samtidig som en beholder sin egenart |
| internalisere | er når normer blir ens egne |
| isselappen | ligger midt oppe i hjernen. Den sørger for evne til å gjenkjenne seg selv og faktaopplysninger om egen identitet. I tillegg ligger senteret for berøringssansen her |
| jeg-ideal | forestilling om hvordan en bør være |
| jeg-identitet | er den man er innerst inne og som skiller oss fra andre |
| kamp-/flukt- eller frysreaksjon | kroppens alarmtilstand. Også kalt fight, flight eller freeze (Walter Cannon) |
| karakter | type, art, vesen, natur eller egenskap (karaktertrekk) |
| katastrofe | en uventet og potensiell traumatiserende hendelse der antall rammede personer med behandlingsbehov overskrider de tilgjengelige ressursene som finnes i nærområde av katastrofen |
| katastrofereaksjon | psykisk krisereaksjon knyttet til katastrofer |
| kjønnsidentitet | identitet knyttet til kjønn |
| klassisk betinging | assosiasjonslæring som S-R forbindelser |
| klimapsykologi | miljøpsykologer som jobber med klimaspørsmål kaller seg klimapsykologer. Se miljøpsykolog |
| klinisk psykologi | den delen av psykologien som omhandler årsakene til – og behandlingen av psykiske lidelser |
| kognitiv | benevnelse på en prosess som består av å oppfatte, bearbeide, lagre eller gjengi informasjon. Har med oppfatning, tenkning, læring, hukommelse og språk å gjøre |
| kognitiv atferdsterapi | et paraplybegrep for et sett av teorier og teknikker basert på psykologiske prinsipper for læring og kognitiv teori og psykologi |
| kognitiv dissonans | tar for seg hva som skjer når våre tanker (holdninger og kunnskaper) ikke er i overensstemmelse med våre handlinger. Grunnlagt av Festinger i 1950-årene |
| kognitiv konsonans | et ønske om at det skal være samsvar mellom det vi tenker, sier, føler og gjør (Leon Festinger) |
| kognitiv psykologi | perspektiv som studerer psykiske fenomener som språk, tenkning, hukommelse og persepsjon, og som har en grunnantakelse om at vår måte å tolke omgivelsene på har en avgjørende innflytelse på atferden |
| kognitiv terapi | behandlingsform som framhever betydningen av hvordan mennesker tenker om og oppfatter seg selv, andre og situasjoner |
| kognitivt skjema | mønster i måten en tenker, føler, handler og løser problemer på. Påvirker måten vi oppfatter virkeligheten på |
| komparativ | sammenlignende |
| konformitet | kan defineres som en ensretting av individets tanker, følelser og atferd etter gruppens normer. Vi skiller mellom privat og offentlig konformitet |
| kortisol | er et stresshormon |
| korttidshukommelse | rommer informasjon vi har hatt i hodet i kort tid og har en begrenset kapasitet, både når det gjelder mengde og tid |
| krise | dramatisk og potensiell traumatiserende hendelse som kan true/svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn, samt svekke deres muligheter til å utføre viktige og sentrale oppgaver på individ, samfunn, og samfunnsnivå |
| kritisk tenkning | en vitenskapelig måte å tenke på som kan hjelpe oss å vurdere holdbarheten i påstander |
| kromosomer | alle cellene i kroppen vår (med unntak av kjønnscellene) har 46 kromosomer. Her ligger arvematerialet |
| kronisk stress | er når stress ikke mestres og stresset får negative konsekvenser og økt sårbarhet for alvorlige psykiske og fysiske plager |
| kronisk sykdom | en sykdom som har vart mer enn tre måneder eller den er tilbakevendende |
| krypdyrhjerne | de eldste delene av hjernen vår, ifølge nevrofysiologen Paul MacLean |
| kultur | den komplekse helheten som består av kunnskap, trosretninger, kunst, moral, rett og sedvane ved siden av alle de øvrige ferdighetene og vanene et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn |
| kvalitativ metode | er en framgangsmåte som brukes når man ønsker å gå i dybden og få vite mye om få individer |
| kvantitativ metode | er en framgangsmåte som brukes når noe skal tallfestes og mange er med i undersøkelsen |
| langtidshukommelse | her lagres alt det vi kaller vår kunnskap, våre erfaringer og våre minner. Langtids-hukommelsen har nær sagt ubegrenset kapasitet |
| ledelse | handler om samspill og sosial innflytelse og om det å lede fram til et mål |
| libido | psykisk energi, seksualdrift |
| lillehjernen | ligger nederst i nakken. Den styrer blant annet kroppens overlevelsesfunksjoner, balanse og koordinasjon |
| limbiske system | er sentral i forbindelse med følelser og hukommelse. Den ligger bak tinninglappene og her oppstår følelser på grunn av kjemiske og fysiske prosesser i kroppen. Belønningssenteret i hjernen, amygdala og hippocampus ligger i dette området |
| livskrise | krise knyttet til livsfasen |
| livskvalitet | er følelsen av at man har et godt og meningsfylt liv |
| livsmestring | er å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv |
| logos | handler om å overbevise mottakeren ved å bruke saklig argumentasjon |
| læring | innsikt, forståelse og atferdsendringer knyttet til erfaringer |
| læringsstrategi | er framgangsmåter vi bruker for å organisere vår egen læring, som går på å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid slik at vi lærer best mulig |
| MDMA | er et sentralstimulerende rusmiddel |
| medikamentell behandling | påvirker hovedsakelig nevro-transmittersystemene og søker å gjenopprette en ubalanse |
| megareksi | kroppsforstyrrelse som går ut på at man føler man er for tynn og ikke er sterk nok, og gjerne vil bygge muskler |
| mental | psykisk (tanker og følelser) |
| mentalisering | betyr å lære seg å forstå hva som ligger til grunn for andres atferd og mentale tilstander, og forstå hva dette gjør med en selv og andre |
| mestring | er tanker og atferd som har som formål å møte og håndtere utfordringer vi utsettes for |
| mestringsstrategier | er ulike grep man selv kan ta for å håndtere motstand i livet |
| metakognitiv terapi | (MCT) er en relativt ny behandlings-form som har sitt utspring i kognitiv terapi. Opptatt av konsekvensene av de negative tankene og hvilket forhold klienten har tid dem |
| metakommunikasjon | kunnskap om og innsikt i egne tankeprosesser |
| miljøpsykologi | er en anvendt psykologisk fagdisiplin der man ser på hvordan menneskers atferd, tanker og følelser påvirkes av det fysiske miljøet, og hvordan miljøet preges av oss |
| mnemoteknikker | husketeknikk basert på å visualisere, lokalisere og assosiere |
| mobbing | trakasserende atferd, direkte og indirekte mobbing |
| modellæring | imitasjonslæring |
| motivasjonsfaktorer | er biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd for å oppnå et mål |
| motorisk | det fysiske, det bevegelighetsmessige |
| multietnolekter | kjennetegnes blant annet av at de inneholder ord fra andre språk, som arabisk, indisk og engelsk |
| narrativ identitet | handler om hvordan vi selv lager oss fortellinger om oss selv og slik skaper en identitet |
| narrativt selv | det fortellende selvet |
| narsissisme | en selvnytelse som er sykelig eller skadelig |
| naturlig seleksjon | betyr at de sterkeste overlever. Fra Charles Darwins teori om Artenes opprinnelse |
| naturvitenskap | vitenskap som studerer og søker å forklare prosesser og fenomener, omfatter fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi |
| negativ forsterker | stimuli som virker forsterkende når den fjernes |
| nevralt nettverk | sammenhekting av nerveceller som kommuniserer med hverandre i et nettverk |
| nevron | er en nervecelle. Nervecella er den lengste cellen i kroppen og kan bli over en meter lang. Den består av dendritter og et akson |
| nevropsykologi | retning som studerer hvordan strukturer og prosesser i hjernen henger sammen med menneskets tanker og opplevelser, følelser og atferd |
| nevropsykologiske tester | undersøker eller måler psykologiske funksjoner |
| nevrotisisme | et personlighetstrekk i femfaktormodellen som beskriver graden av følelsesmessig ustabilitet når det gjelder irritasjon, angst, depresjon, selvbevissthet, fiendtlighet og sårbarhet |
| nevrotransmittere | kjemisk budbringer som overfører elektriske signal fra en nervecelle til en annen |
| nevrovitenskap | den biologiske psykologien |
| normer | et sett av uskrevne sosiale regler som gjelder for grupper |
| nyorienteringsfasen | er fjerde fase i et kriseforløp (Johan Cullberg). I denne fasen har man lagt krisen bak seg og orienterer seg på nytt |
| objekt | ting eller gjenstand |
| oksytocin | blir også kalt kjærlighetshormonet. Blant annet demper hormonet angst og fremmer tilknytning og positiv sosial atferd |
| operant atferd | atferd som har innvirkning på omgivelsene og som gir konsekvenser som påvirker atferden |
| operant betinging | læringsform fra behavioristisk tradisjon som går ut på at det som fører til belønning blir lært |
| opplevelse av sammenheng (OAS) | I følge Aaron Antonovsky er kjennetegnene for å mestre at man tolker utfordringene som håndterbare, forståelige og meningsfulle |
| oppmerksomhet | det å rette bevisstheten sin mot noe |
| ortoreksi | kroppsforstyrrelse som handler om å trene og spise med overdrevent fokus på å spise sunn mat |
| parameter | variabel eller faktor |
| patos | handler om å overbevise mottakeren ved å bruke virkemidler som treffer følelsene |
| pedagogisk psykologi | psykologisk retning som handler om hvordan psykologisk kunnskap kan brukes overfor mennesker i læringssituasjoner |
| perifere nervesystem | er nervene som ligger ute i kroppen. Det består av en viljestyrt del; det somatiske nervesystemet og en ikke-viljestyrt del; det autonome nervesystemet |
| persepsjon | tolkning av sanseinntrykk |
| personlig kommunikasjon | er kommunikasjon mellom mennesker som står overfor hverandre ansikt til ansikt |
| personlighet | de typiske og mer stabile karaktertrekkene som resulterer i karakteristiske måter å tenke, føle og handle på |
| personlighetsmodell | personlighetsteorien til Freud som består av id, ego, superego |
| personlighetspsykologi | fokuserer på personlighetens betydning for den måten vi opplever, forstår og handler på, og hvordan og hvorfor mennesker har ulike væremåter |
| positiv psykologi | studier av positive opplevelser som den enkelte kan ha, personlige ressurser og situasjoner eller arenaer som har betydning for mennesker. Fokuserer på muligheter for å styrke mestringsopplevelse og mestringsstrategier |
| posttraumatisk stresslidelse (PTSD) | en angstreaksjon som kommer etter en traumatisk hendelse – kan være flere år etter den traumatiske hendingen |
| prestasjonsangst | angst knyttet til om en klarer å gjennomføre det som er forventet i en gitt situasjon |
| primære følelser | er medfødte følelser som lykke, kjærlighet, sinne, frykt og sorg |
| primærsosialisering | er hjem og familie, og er den viktigste, og mest grunnleggende påvirkningen som skjer i oppveksten |
| projeksjon | en forsvarsmekanisme der man overfører en følelse eller en reaksjon over på andre |
| prosessering | bearbeiding av informasjon |
| prososial atferd | atferd som viser evne til å hjelpe og trøste andre, evne til å dele, samarbeide og gi uttrykk for sympati med andre. Prososial atferd er grunnlaget for utvikling av empati |
| prøving og feiling | læring gjennom aktivitet og de konsekvenser denne aktiviteten gir |
| psykisk helse | den grad en person klarer å bruke sine kognitive og emosjonelle ferdigheter til å fungere i samfunnet og møte hverdagslige krav |
| psykisk vanske | psykiske plager som er mindre alvorlig enn en psykisk lidelse |
| psykisk lidelse | når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose |
| psykiske plager | er lettere former for angst og depresjon, alkoholmisbruk og enkle fobier |
| psykoanalyse | psykologisk perspektiv utviklet av Freud med vekt på de ubevisste kreftenes betydning for personlighetsutviklingen, med tilhørende behandlingsmetoder for å trenge inn i det ubevisste sjelslivet |
| psykodynamisk psykoterapi | en videreutvikling av psykoanalytiske teorier. Psykodynamisk psykoterapi har ofte kortere varighet og mindre intensitet enn psykoanalyse |
| psykologisk perspektiv | ulike forklaringer på menneskers tanker, følelser og atferd |
| psykologiske mekanismer | tanker, følelser og atferd som delvis er automatisert |
| psykosomatiske symptomer | er fysiske reaksjoner på psykiske påkjenninger |
| psykososial utviklingsteori | modell for individets utvikling av Erik H. Eriksons. Modellen bygger videre på den psykoanalytiske tradisjonen, men med større vekt på miljøets betydning for individets utvikling |
| psykososiale faser | den psykososiale utviklingsteorien av Erik H. Erikson er inndelt åtte faser |
| Hva er de åtte psykososiale fasene (-=kontra) | grunnleggende tillit-mistillit, selvstendighet-skam og tvil, initiativ kontra skyldfølelse, arbeidsevne-mindreverdsfølelse, identitet -identitetsforvirring, intimitet-isolasjon, generativitet-stagnasjon og integritet-fortvilelse |
| psykososiale kriser | (Erik H. Erikson) menneskets utvikling gjennomgår bestemte faser som naturlig ender opp i psykososiale kriser. Disse krisene kan både hemme og fremme individet |
| psykoterapi | behandling der klienten spiller en aktiv rolle. Behandlingsformen har røtter i filosofi og religion og befinner seg i et spenningsfelt mellom tradisjon og vitenskap |
| PTSD | posttraumatisk stresslidelse |
| rasjonalisering | en forsvarsmekanisme hvor man ser på det man er redd for på en rasjonell måte, slik at man unngår å komme i kontakt med følelsene som utløser angsten |
| reaksjonsfasen | er andre fase i et kriseforløp (Johan Cullberg). De første sjokkartede reaksjonene har gitt seg, mens sinne, frustrasjon og avmakt kan overta. I denne fasen tar man ofte i bruk forsvarsmekanismer |
| realitetsprinsippet | prinsipp som styrer ego og evnen til å utsette behovstilfredsstillelsen (Freud) |
| referansegruppe | gruppe av mennesker vi har som forbilde, eller som vi sammenligner oss med |
| regresjon | forsvarsmekanisme som gjør at man går tilbake til et reaksjonsmønster som var typisk for tidligere faser i livet |
| reliabilitet | pålitelighet |
| reproduktiv suksess | et resultat av en tilpasning til omgivelsene gjennom tusenvis av år som sikrer overlevelse og reproduksjon |
| reseptor | mottaker |
| resiliens | psykologisk motstandskraft, evne til å håndterte stress og belastende hendelser |
| retorikk | læren om å overbevise andre |
| risikofaktorer | er individuelle eller sosiale årsaker som gjør at man er mer sårbar |
| rolle | summen av forventninger og normer knyttet til en bestemt posisjon eller stilling |
| Rosenthaleffekten | også kalt pygmalioneffekten er en kognitiv teori om at våre holdninger og fordommer er preget av våre tidligere erfaringer og forventninger (selvoppfyllende profetier) |
| salutogenese | er at man blir mer resilient når man selv blir klar over sine evner og muligheter og i tillegg opplever mening og mestring. (Aaron Antonovsky) |
| samfunnspsykologi | ser på sammenhengen mellom individ-, gruppe-, lokalmiljø- og samfunnsperspektiver for å forstå og bidra til menneskets psykiske helse og livskvalitet |
| samfunnsvitenskap | vitenskaper om hvordan mennesker og sammenslutninger av mennesker utvikler seg i forhold til hverandre, sentrale fag er statsvitenskap, sosialantropologi, sosiologi, sosialpsykologi, pedagogikk og samfunnsøkonomi |
| sanseceller | er spesialiserte celler som registrere inntrykk. Disse ligger i sanseorganene øret, øyet, nesen, huden og tungen |
| sanseinntrykk | noe en oppfatter med sansene |
| segregering | (atskillelse) der en minoritet lever i det samme samfunnet som majoriteten, men stort sett lever for seg selv og uten mye kontakt med majoriteten |
| seksualdrift | kjønnsdrift, libido |
| sekundære følelser | er følelser som er påvirket av samfunnet og miljøet vi lever i, som skam, skyld, stolthet og misunnelse |
| sekundærsosialisering | påvirkningen fra venner, barnehage og skole |
| selektiv | utvelgende |
| self-efficacy | betyr tillit til egen mestring |
| selvbeherskelse | er å kontrollere følelsene og ha evne til å regulere egen atferd |
| selvbilde | vår vurdering av oss selv |
| selvhevdelse | evne til å utrykke egne behov og meninger |
| selvkontroll | er å utsette egne behov og ønsker i tillegg til at man evner å tilpasse seg omgivelsene |
| selvoppfatning | oppfatningen av seg selv eller sitt selv |
| selvoppfyllende profeti | det at forventninger til en selv eller andre går i oppfyllelse |
| selvrealisering | behov for å være kreativ og realisere seg selv |
| selvregulering | betyr evnen til å kunne forstå og styre egne tanker og følelser i tråd med miljøets forventninger og utfordringer |
| selvvurdering | bedømmelse av seg selv |
| semantikk | læren om ordenes betydning |
| semantisk hukommelse | er det vi har lært på skolen i løpet av livet |
| sensorisk hukommelse | inntrykk fra omverdenen blir registrert i forskjellige hukommelseslagre som er knyttet til sansene, for eksempel visuell hukommelse og auditiv hukommelse |
| sentraldempende stoffer | er rusmiddel som demper hjerneaktiviteten |
| sentralnervesystemet | består av hjernen og ryggmargsnervene |
| sentralstimulerende stoffer | er rusmiddel som aktiverer hjerneaktiviteten |
| separasjonsangst | er redselen som oppstår hos barn når de ikke får være sammen med sine nærmeste tilknytningspersoner |
| serotonin | nevrotransmittere som har betydning for regulering av søvn, humør og matlyst |
| signifikante andre | de nære rundt deg som er viktige i din utvikling av selvbilde og selvfølelse. Uttrykket stammer fra Georg H. Mead |
| sjokkfasen | er første fase i et kriseforløp (Johan Cullberg). Man kan reagerer med sjokk; gråt, hyl, latter, taushet eller raseri. Ofte benekter man å innse hva som er skjedd |
| somatisk | fysisk |
| somatiske nervesystem | er en del av det perifere nerve-systemet og styrer aktiviteten i skjelettmuskulaturen (viljestyrt) |
| SOR-teorien | behavioristisk teori som går ut på at påvirkning/stimuli (S) fra omgivelsene blir bearbeidet i organismen/hjernen (O) før det gis en respons/reaksjon (R). |
| sosial dissonans | kan oppstå når vi opplever at våre holdninger ikke stemmer med dem andre mennesker i vårt miljø har |
| sosial identitet | handler om å være samstemt med andre. Det kan være ulike grupper; etniske, nasjonale eller sportslige grupper, eller ulike roller; som gutt eller jente |
| sosial identitetsteori | hevder at menneskers identitet i stor grad bestemmes av de sosiale gruppene de er medlem av |
| sosial kompetanse | (ferdigheter) relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner |
| sosial læringsteori | se imitasjonsteori |
| sosial sammenligningsteori | Leon Festingers teori som peker på at mennesker er som flokkdyr, og alltid har sammenlignet seg med hverandre |
| sosialiseringsfaktorer | ulike mennesker, grupper, institusjoner og medier som påvirker oss |
| sosialiseringsprosessen | individets tilpasning for å kunne klare seg i samfunnet, og samtidig individets påvirkning på samfunnet |
| sosialpsykologi | psykologisk perspektiv som undersøker hvordan mennesker blir påvirket av samspillet i de gruppene og de sosiale sammenhengene de inngår i til daglig |
| sosialt nettverk | består av de menneskene vi har regelmessig kontakt med, for eksempel familie, venner, slekt og naboer |
| sosiolekt | varianter av samme dialekt, basert på sosiale faktorer som klasse, yrke eller kjønn |
| speilingsteorien | Meads teori om at et menneskets selvbilde i stor grad baseres på tilbakemeldingene man får fra omgivelsene |
| språk | et system av symboler og regler for hvordan disse kan kombineres. Språket er det viktigste kommunikasjons-verktøyet og brukes i tale og skrift |
| SR-teorien | behavioristisk teori som går ut på at påvirkning fra omgivelsene (S) er den eneste årsak til atferd (R) |
| stereotypi | en forenklet og generalisert oppfatning av andre |
| stress | et spesifikt samspill mellom personen og omverdenen, og dette blir av personen vurdert som belastende, eller det gir en følelse av at det overstiger hans eller hennes ressurser |
| stresshormon | er hormoner som gjør at vi er forberedt på stress, slik at vi enten går til kamp eller flykter. Adrenalin og kortisol er eksempler på stresshormon |
| stressor | ulike faktorer som skaper stress |
| stress-sårbarhetsmodell | Josep Zubins modell fra 1970-årene som sier at mennesker har forskjellige sårbarhets-terskler i forhold til å utvikle psykose. Modellen brukes nå til å forklare også andre sykdommer |
| sublimering | forsvarsmekanisme der driftsønsker fra id kan finne utløp i aksepterte sosiale mål |
| superego | ifølge psykoanalysen den delen av personligheten som representerer internalisering av normer |
| synapse | er området mellom to nerveceller. Noen nerveceller kan ha fra tusen til titusen synapser. Her skjer overføring av elektriske signaler ved hjelp av forskjellige nevrotransmittere |
| sårbarhetsfaktor | (stressor) faktorer som kan utløse sykdom, for eksempel ytre påkjenninger, vanskelige familiære forhold eller rusmisbruk |
| talamus | et knytepunkt i hjernestammen hvor alle nerveforbindelsene fra kroppen og sansene passerer før det går til videre behandling i hjernen |
| tankefeil | er når man feiltolker en situasjon og tankene fører til unødvendige, negative følelser |
| tankekart | nedtegning av tanker og ideer som kan brukes som et verktøy for idemyldring eller oppbygging av en tekst |
| tankevirus | de tankene som er preget av negativ grubling og bekymring |
| tenningsmønster | strukturer mellom koblinger av nerveceller |
| teori | er flere antakelser som er kommet ut fra forskning på ulike hypoteser, og som dermed er med på å forklare et fenomen |
| tertiærsosialisering | påvirkning fra massemedia |
| test | psykologisk måleinstrument |
| testosteron | kjønnshormon som sørger for å vedlikeholde mannlige kjønnstrekk |
| tilknytning | det sterke båndene som utvikles mellom barn og de primære omsorgspersonene deres |
| tilskuereffekten (bystandereffekt) | når mange mennesker er samlet på ett sted, kan enkeltpersoner bli mindre ansvarlige og ikke så lett ta tak i situasjoner som krever ansvarlighet |
| tinninglappene | ligger innenfor ørene. De er viktig for at vi skal kunne høre og lukte |
| top down-prosess | er en persepsjonsprosess der vi får informasjon fra de erfaringene, behovene, interessene, forventningene og kunnskapene vi møter objektene med (kognitive skjemaer) |
| traumatisk | en tilstand som er oppstått av belastende og stressende opplevelser |
| traume | en følelsesmessig reaksjon på en forferdelig hendelse som personen har opplevd som en alvorlig trussel mot hans eller hennes fysiske, sosiale eller psykiske trygghet |
| trygghetssirkel | er en modell som bygger på ulike tilknytningsteorier og at barn har to grunnleggende behov som gir grunnlag for trygghet og livsglede; nemlig behovet for beskyttelse og omsorg og for å undersøke og mestre verden. |
| tvangstanke | stadig tilbakevendende forestilling mot ens vilje |
| ubetinget respons | atferd som har sin opprinnelse i det biologiske |
| underbevisst | ikke bevisst, skjult for bevisstheten |
| utgruppe (fremmedgruppe) | en avgrensning utad og en markering av forskjeller i forhold til andre grupper. Det er snakk om et «vi» og et «de andre» |
| utviklingskrise | blir også kalt livskriser og blir utløst av hendelse som de fleste mennesker blir utsatt for i løpet av livet |
| utviklingskrise | psykisk krise knyttet til livsfasene |
| utviklingspsykologi | beskriver hvordan vi utvikler oss gjennom livet, og den er særlig opptatt av hvilke forandringer som skjer ved spesielle aldre eller faser |
| utviklingssone | Vygotskij opererer med begrepet den nærmeste utviklingssone; forskjellen eller avstanden som finnes mellom det et menneske kan klare alene og det kan klare med hjelp fra en kyndig eller en mer erfaren person |
| validitet | gyldighet |
| variabel | foranderlig egenskap eller størrelse hos enhetene eller studieobjektene |
| verdier | holdninger som er grunnleggende for oss; det som er verdifullt for oss |
| verdikonflikt | konflikt på grunn av uenighet i verdisynet vi har |
| verifikasjon | bekreftelse eller sannhetsbevis |
| verifiserbar | betyr at det er mulig å bekrefte et resultat |
| visualisere | gjøre synlig, for eksempel ved å bruke bilder |
| vitenskap | er systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse eller forskning om et tema |
| vitenskapsfilosofi | læren om vitenskapenes metoder og teoridanning |
| ødipal | kjærlighetsrelasjon mellom mor og sønn som oppstår i den ødipale fasen, ifølge Freuds psykoseksuelle utviklingssteori |
| ødipuskomplekset | et trekantdrama hvor barnet begjærer og vil ha eneretten til den av foreldrene |
| østrogen | kjønnshormon som sørger for og vedlikeholder kvinnelige kjønnstrekk |
Created by:
Lisa0409
Popular Psychology sets