Help
Options
Didn't know it?
click below
click below
Knew it?
click below
click below
Don't Know
Remaining cards (0)
Know
retry
shuffle
restart
0:00
Embed Code - If you would like this activity on your web page, copy the script below and paste it into your web page.
Normal Size Small Size show me how
Normal Size Small Size show me how
Maropp ord&uttrykk
Her kan du teste dine kunnskaper innenfor grunnleggende maritime ord og uttrykk
| Question | Answer |
|---|---|
| Akter | Den bakerste delen av et skip. |
| Avdrift | Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs på grunn av vind og sjø. |
| Babord | Skipets venstre side sett aktenfra. |
| Bakstørn | Gjøre klart til måltidene i messen og bære ut maten fra byssa, samt rydde inn og vaske. |
| Deviasjon | Differansen mellom magnetisk nord-sør og kompassnålens retning. |
| DP | ET instrument som holder båtens posisjon automatisk samt holder bauen i den retningen man ønsker. |
| Dregg | Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart. |
| Drivanker | Seilduksekk i form av en kjegle eller avskåret pyramide som slepes etter båten. Brukes i dårlig vær for å redusere avdriften og holde baugen opp mot vind/sjø. |
| Dødvekt | Skipets samlede lasteevne inklusive bunkers, vann, forsyninger osv. |
| Dørk | Gulvet om bord. |
| Fender | Kule- eller sylinderformet legeme av bløtt materiale som skal beskytte båten/skipet mot slag og riper fra kai eller andre båter. |
| Forhaling | Flytting av et fartøy innenfor et havneområde. |
| Halegatt | Fortøyningsbeslag for å lede fortøyningstauet dit man vil ha dette. |
| Pullert | Feste for fortøyninger på båten. |
| Sekstant | Vinkelmåler. Brukes til navigasjon. Måler høyden på solen og stjernene. |
| Skott | vegg om bord i en båt. |
| Spygatt | Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk. |
| Trikker | Skipselektriker |
| Flo | Når havvannet stiger. Kommer av solen og månens tiltrekningskraft på jorda. |
| Fjære | Når havvannet synker. Kommer av solen og månens tiltrekningskraft på jorda. |
| 1 Nautisk mil | 1852 meter |
| 1 Kabellengde | 185 meter eller 1/10 nautisk mil |
| 1 knop | 1 nautisk mil per time. ca 1,85km/t |
| Bestikkplass | Posisjonen vi skulle vært på ifølge beregninger. |
| Skjær | Fellesbetegnelse på små holmer eller knatter som alltid er synlige over vannet. |
| Skvalpeskjær | Grunner hvor vannstanden er mindre enn 0,5 meter. Kan bli synlige ved lavvann. |
| Overettlinjer | Linjer trukket på kart mellom karakteristiske sjømerker som vi kan peile etter for å styre unna grunner. Også kalt friseilingsmed eller medlinjer. |
| Båke | Stort sjømerke i tre satt opp på holmer og skjær. Kan ha toppmerke eller veiviser. |
| Varde | Stort sjømerke i mur satt opp på holmer og skjær. Kan ha toppmerke eller veiviser. |
| Lateralsystemet | Bøyesystem som brukes til sidemerking av leier. Når vi seiler i leias hovedretning skal vi ha røde bøyer på babord side og grønne bøyer på styrbord side. |
| Kardinalsystemet | Bøyesystem som brukes for retningsbestemt merking av navigasjonsfarer. Deles inn i Øst-, Sør-, og Vest-, Nord-,merket. Det er trygt å gå på deres side. De har lysblink (3,6,9,kontinuerlig) |
| Midtgrunnsmerke | Markerer frittliggende grunner og farer som vi kan seile på alle sider av. Er svarte og røde. |
| Senterledsmerke | Er forankret midt i leia og angir at det er seilbart på alle sider. Røde og hvite. |
| Spesialmerke | Gule bøyer som markerer badeplasser,militærøvingsfelt, kabler, rørledninger og lignende. |
| Sidelanterne | Grønt lys på Styrbord side og rødt lys på babord side. Lys sektor = 112,5 grader |
| Topplanterne | Ubrutt hvitt lys i toppen på en båt. Lys sektor = 225 grader |
| Akterlanterne | Ubrutt hvitt lys bak på båten. Lys sektor = 135 grader |
| Slepelanterne | Gult lys plassert over akterlanternen. Lys sektor = 135 grader. Brukes på slepebåter. |
| Bulben | Kuleformet utspring på et skip. Finnes helt forut og under vann. Gjør at skipet får mindre motstand i vannet. |
| Hekken | Skipets bakerste del. |
| Forstevnen | Skipest fremste del som bryter bølger og skyver vannet unna når skipet går fremover. |
| Bunnklaring | Marginen mellom fartøyets kjøl og havbunnsnivået. |
| Dobbelled | En del av en led eller en hel led hvor det er beregnet plass til skip i begge seilingsretninger. |
| Bruttotonnasje | Skipets totale volum. Forkortes GT. Oppgis i kubikkmeter. |
| Nettotonnasje | Volumet til skipet som en kan tjene penger på. Forkortes NT. NT= BT-lugarer-maskinrom-brennstofftanker etc. Oppgis i kubikkmeter. |
| Egenvekt | Vekten på det tomme skipet. |
| Dødvekt | Den største vekten skipet kan bære av last og beholdninger. Oppgis i metriske tonn (1000kg) |
| Bunkers | Skipets drivstoff. Påfylling av bunkersolje kalles bunkring. |
| Ballast | Vann som fraktes istedenfor last for å stabilisere et tomt fartøy. |
| Lektring | Overføring av last fra ett fartøy til et annet til sjøs. |
| Ballast | Vann som fraktes istedenfor last for å stabilisere et tomt fartøy. |
| Bareboat certeparti | Leiekontrakt for tomt skip. Alle driftsutgifter for befrakters regning. |
| Bekvemmlighetsflagg | Betegnelse brukt av arbeidstakerorganisasjoner om land som tillater registrering av utenlandske skip for å oppnå lavt lønnsnivå med lav eller ingen skatt eller avgift til flaggstaten. |
| Beredskapsskip | Fartøy som ligger stasjonert i nærheten av en installasjon og har som oppgave å evakuere besetningen i farlige situasjoner. Utfører også løpende vakttjeneste. |
| Bulkskip | Skip som fører tørre bulklaster. Enkelte er spesialbygd for transport av kull, malm, korn, papir etc |
| Bøyelaster | Skip som frakter råolje eller oljeprodukter fra et offshore oljefelt til en terminal. |
| Cruiseskip | Passasjerfartøy som har passasjerer på krysningstokt. Har som regel høy standard på passasjertilbud. |
| Dynamisk posisjonering | Fastholdelse av et fartøys posisjon ved hjelp av satelittnavigasjon og automatisk styrte propeller. |
| Flytedokk | Innretning med tanker som fylles med vann, og som i nedsenket tilstand kan ta inn et skip, og heve det over vannflaten når vannet pumpes ut. |
| Forsyningsskip | Skip som transporterer forsyninger til borefartøyer eller installasjoner under oppbyging eller i produksjon. |
| Gasstankskip | Spesialskip for transport av kondenserte (flytende) gasser som ammoniakk, etylen, metan etc. |
| Inert gas | Surstoff fri gass, f.eks renset eksos, som man pumper inn i tomme, men skitne oljetanker for å fjerne eksplosjonsfaren. |
| Kjemikalietankskip | Spesialtankskip for transport av kjemikalier. Skipet kan føre mange forskjellige laster samtidig, fordi hver tank har sitt eget pumpe- og rørsystem for lasting og lossing. |
| Klasseselskap | Kontrollorgan for fartøyer som godkjenner fartøyskonstruksjoner og fører tilsyn med bygging og drift. De er også delegert en rekke inspeksjonsoppgaver fra flaggstatens myndighet. |
| Panmax | Bulkskip med bredde mindre enn 32,2m som kan gå lastet gjennom Panamakanalen.(ca.55 000 - 80 000dwt). |
| Seismikkskip | Fartøy som kartlegger geologiske strukturer i havbunnen gjennom "skyting av seimsikk" (lydbølger). Ekkoene av lydbølger fanges opp av lytteutstyr som slepes etter skipet. |
| Sjøforklaring | Rettslig avjør etter uhell til sjøs for å bringe årsakene til uhellet på det rene. Avhøret omfatter i første rekke mannskapet, men også andre som har noe å tilføre. |
| Slappkiste | Varebeholdningen om bord for salg til mannskap og offiserer. |
| Stykkgods | Gods/varer som ikke fraktes i containere eller i bulk. |
| Suezmax | Største tankskip som kan gå lastet gjennom Suezkanalen (120 000 - 165 000 dwt). |
| Tankskip | Skip som fører flytende bulklaster. |
| Tørrdokk | Utgravd dokk der skip kan seiles inn, dokkporten stenges, vannet pumpes ut slik at skipet blir liggende tørt for reparasjon og vedlikehold. |
Created by:
solveig
Popular Miscellaneous sets