Help
Options
Didn't know it?
click below
click below
Knew it?
click below
click below
Don't Know
Remaining cards (0)
Know
retry
shuffle
restart
0:00
Embed Code - If you would like this activity on your web page, copy the script below and paste it into your web page.
Normal Size Small Size show me how
Normal Size Small Size show me how
Energi for fremtiden
Energi fra fremtiden
| Question | Answer |
|---|---|
| hva er energikilder, eksempel | i energikilde er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte eller vi kan bruke den til produksjon av en enrgibærer, solenergi, vannkraft, gass, biomasse |
| eksempler på biomasse som kan brukes som energikilde | trevirke, treavfall |
| hva er energibærer, eksempel | er et energirikt stoff eller energiressurs som bærer energien dit den skal brukes, elektresitet, hydrogengass, olje, gass |
| hvilke grunnst. kan være båre energikilder og energibærer | olje og gass |
| to typer energikilder og hva er forskjell mellom dem | fornybare - kan brukes om igjen og ikke-fornybare |
| hva er solenergi, hvordan kan den utnyttes, hva er solfanger og solceller | er direkte opphavet til de fleste av de fornybare energikildene, kan utnyttes i solfangere og solceller |
| hva er solfanger, kostruksjon | beholder som er konstruert slik at den absorberer mye solener. Den har en mørk del som absorb. energi og et tilhørende rom som stenger varmeenerg. inne. Væske blir oppvarmet i rør som går gjennom SF, varm væske blir ført i rør til rom (oppvarm.) |
| hvordan er solceller bygd | er bygd slik at solenergien blir omdannet direkte til elektrisk energi. Solc. er svært tynne og består av to lag av grunnstof silisium. |
| hvordan, beskrivelse av silisiumlag | Mellom de to lag er overgangssone. Silisiumat. har 4 ytterelektr. i det ene silis.lag er det små mengder bor med 3 ytterelktr. I det andre silisiumlaget er det små mengder fosfor med 5 ytterelktr. |
| Solceller, hvordan funker | str. 71-72 |
| hva er biomasse, hva er bioenergi | omfatter alt trevirke i skog, organisk avfall fra husholdninger,. Energi som utvinnes fra biomasse |
| hvorfor er biomasse en nøytral energikilde | når vi forbrenner biomasse, blir det frigitt like mye CO2 som det ble bundet i fotosyntesen. 'dersom tilveksten er like stor som forbren. av BM. gir bruken ab bioenreg. in gen økning i CO"-nivå. |
| hvilke typer biomasse finnes det | ved, flis, pellets og briketter, biogass, biodiesel |
| ved, bruksområde | vedovn eller peis, moderne vedovner har gjort det mulig å redusere mengden av skadelige utslipp mye |
| flis, bruksområde | flisfyring i ovn og fjernvarmeanlegg. Flis får vi ved å kutte opp kvist og annet avfall fra skogbruk |
| pellets og briketter, bruksområde | brukes i egne pelletsovner og fjernvarmeanleggg. Treavfall som presses sammen til små kubber eller sylindere |
| biogass, bruksområde | fjernvarmeanlegg, til produksjon av strøm og varme og til drivstoff i biler. Gjødsel brukes til å produsere biogass. Søppelfyllinger kan brukes til å lage slik gass |
| biodiesel, bruksområde | drivstoff i biler. Kan utvinnes fra planteoljer og dyrefett |
| Hvorfor er det lagret mye kjemisk energi hydrogengass, hvordan frigis energien, vise formel, hva er forbrenningsprodukt | det er energirike kjemiske bindinger, forbrenning av hydrogengass ved reaksjin med oksygengass, 2H2 + O2 = 2H2O + energi, reint vann |
| hvor mye energi gir hydrogengass, hvorfor må hydrogengass produseres, er det energibærer, hvordan produseres | tre ganger så mye energi som en tilsv. mengde naturgass, bensin/diesel. lite hydrogen på jorda, den må produseres. Produseres vha. energikilde, transporteres til forbr., energ. frigjøres og forbrennes. Typisk energibærer. |
| hva reduserer den totale energiutnyttingen av hydrogen | hydrogen er en enrgibærer, må først produseres, energikjeden fram til brukeren blir lengre som reduserer den tot. en.utn. |
| hvorfor er hydrogengass er interessant | miljøvennlig produksjon, høye energiinnholde per vektenhet |
| hva er produksjonsmetoder for hydrogen | dampreformering av naturgass og alaktrolyse av vann |
| beskrive dampreformering av naturgass | vanligste og billigste metode. Ved 900 grader følgende reaksjon: CH4 + 2H2O = 4H2 + CO2. Gir CO2. Om denne produksjonsmetoden skal kalles miljøvennlig, er avhengig av hvordan CO"-utslip. blir håndtert |
| beskrive elektrolyse av vann | krever mye el. energi for å spalte vannet i hydrogengass og oksygengass, formel: Elektrisk energi + 2H2O= 2H2O + O2 |
| hva er varme, hvordah funker varmepumpe, hvor finner man varmepumper, hvor VP brukes | varme er energi som blir transportert fra et sted med h. temp. til et sted med l. temp. VP er en maskin som transp. varme fra et sted med l. temp. til et st. med h. temp. Finner i kjølesk.. str. 75. Oppv. av hus. |
| hvordan fungerer varmepumper | VP varmer opp lufta i hus ved å tappe en. fra lufta ute (gjøre kaldere). VP er lukket rørsystem. Rør går gjennom fordampingsdel og kondensatordel. Væske drives gjennom rør av kompressor. El. energi brukes for å øke trykk i innedelen |
| hva er varmefaktor til en varmepumpe, formel, effekt av bruk (VF for VP) | et mål for forholdet den varmeenrgien VP gir fra seg og den el. energi vi tilfører for å drive varmepumpa. VF = varmeenergi til lufta inne / tilført elektrisk energi, VF = 3 eller bruker el. energi for 1 kr og får igjen varmeen. for 3 kr. |
| hva er tre viktige prinsipper varmepumpe bygger på | 1 en væske som fordamper, tar opp en. fra omgivelser 2 Når trykket i en gass øker, stiger temp. i gassen 3 en gass som går over til væske gir fra seg energi til omgivelsene |
| hva gjør fordampingsdel | uteludt med l. temp. går inn rundt kjølemediet. Kjølemediet tar opp varme og går over i gassform |
| hva gjør kompressor | driver varmepumpa. Pumper kjølemediet innover i rørene i huset og øker trykket i gassen. Da stiger temp. i gassen |
| hvordan funker varmepumpe | se s. 76 |
| hvor brukes varmepumper som henter energi fra uteluft og gir fra seg energi til inneluft | oppvarming av boliger. Luft-til-luft VP. fungerer som klimaanlegg. Brukes i varmeland. |
| hvor brukes varmepumper som henter energi fra grunnvann og gir fra seg energi til inneluft | oppvarming av boliger. Utnytter den lagrede energi i bakken. Jord-til-luft VP. Varmen trekkes ut av jirda. Lang slange i bakken eller energi fra hull (50-200 m) |
| hvor brukes varmepumper som henter energi fra sjøvann eller ferskvann og gir fra seg energi til inneluft | oppvarming av boliger. Store anlegg som gir fjernvarme til store bygninger. Kalles vann-til-luft VP. Energi hentes fra sjøvann fra ca. 30 m dyp eller mer |
| hva er atomer | byggestein i kjemiske forbindelser |
| hva heter partikler atomer er bygd opp | elementærpartikler |
| hva er typer elemtærpartikler | protoner, nøytroner, elektroner |
| symboler på proton, nøytron, elektron, hvor finnes de, hvilken positiv og negativ | p+, n, e-. p og n finnes i atomkjernen, e beveger seg rundt atomkjernen. p - positiv ladning, n - nøytralt |
| hvilke elektroner tilhører samme elektronskall | elektroner som har om lag samme energi og samme gjennomsnittsavastand til kjernen |
| hva er skallmodell av et atom, fortelle om skalaer | viser elektronskalaer og hvor mange enektroner det er i hvert skal, skalaer fra 1 og utover |
| hva er grunnstoff, beskrive, eksempel | består av bare en type atomer, alle atomer som har samme antall oritiner i kjernen tilhører det samme grunnstoffet. Grunnstoffer har internasj. navn som ofte stammer fra latin eller gresk og hvert symbol har et kjemisk symbol. Oksygen og hydrogen |
| hva er kjemisk forbindelse, eksempel, beskrive molekyl av H2O | er dannet ved at to eller flere atomer fra ulike grunnstoffer har reagert med hverandre. Vann. Vannmolekyl har to hydrogenatomer og ett oksygenatom bundet sammen |
| hva er åtteregelen | grunnstoffer som har fullt ytterskall er svært stabile. I kjemiske reaksjoner vil atomene derfor reagere med hverandre for å få åtte elektroner i det ytterste skallet |
| hva er elektronparbindinger | når et atom deler elektroner med andre atomer blir atomene bundet sammen med elektronparbindinger |
| beskrive elektroparbinding i vannmolekyl | alle atomer har edelgasstruktur og vannmolekyl er stabilt. Grunnstoffer med edelgasstruktur har en stabil elektronfordeling og reagerer nesten ikke med andre stoffer |
| hva er ioner, hvordan ioner dannes | Ladde atomer. Atomer kan gi fra seg eller motta elektroner fra andre atomerslik at de får8 elektroner i det ytterste skallet. Motsatte elektriske ladninger tiltrekker hverandre |
| hva er ionebinding | positive og negative ioner bindes sammen av elektriske krefter |
| hva er redoksreaksjoner, hvor finnes, eksempler | er de vanligste og noen av de viktigste kjemiske reaksjonene på jorda. Finnes i naturen, i kroppen, i kjemisk industri. Fotosyntesen og celleånding |
| hva er ord redoksreaksjon laget av, hvorfor | reduksjon og oksidasjon. Når et atom tar opp ett eller flere elektroner, blir redusert. Når et atom gir fra seg ett eller flere elektroner blir det oksidert |
| hva er redoksreaksjon, eksempel og beskrivelse | en kjemisk reaksjon der det foregår en reduksjon og en oksidasjon. Reaksjon mellom magnesium og oksygen. Marn. er metall ,ed 2 elktr. i det ytterste skallet. Oksygen er gass med 6 elektr. i ytt. ved reaksjon magn. gir f. seg 2 el. til oks. |
| likning ved reaksjon manesium og oksygen (reduksjon, oksidasjon og den totale og balanserte likningen) | reduksjon av O2: O2 + 4e- = 2O^(2-) (oksygen tar til seg el.) oksidasjon av Mg: Mg - 2e- = mg^(2+) (magnesium gir fra seg elektroner) Den tot. og bal. likn.: O2 + 2Mg = 2O^(2-) + 2Mg^(2+) (Mg blir oksidert, O2 blir redusert) |
| hvilke reaksjon for forbrenning, beskrivelse | forbrenning er redoksreaksjon. I forbr. reaksjoner reagerer oksygengass med brennbart materiale (olje, bensin eller ved). Kjemisk energi går i bindinger over til andre former for energi som vannenergi og lys |
| hvilke reaksjon for celleånding, beskrivelse. Likning for dette | er forbrenningsreaksjon (redoksreaksjon). Glukose blir brutt ned i cellene i kroppen. Likning: C6H12O6 (glukose) + 6CO2 (oksygengass) = 6CO2 (karbondioksid) + 6H2O (vann) + energi |
| Hvorfor er forbrenningsreaksjoner spontane redoksreaksjoner | de fortsetter å brenne av seg selv når det først er tent på |
| hvorfor finnes metaller i mange kjemiske forbindelser i naturen | de fleste metallatomene kan lett gi fra seg elektroner til andre stoffer |
| hvordan få metallerredusert til metallatomer, dvs. nøytral form, hva heter heter prosess | må tilføres energi, elektrolyse |
| beskrive elektrolyse, hvor brukes | hvis vi tilfører store mengder el. ener. til en metallforbin. kan vi av metallionene få dannet nøytrale metallatomer med metalliske egenskaper. Metallionene tar opp elektroner, de blir redusert, i aluminiumsindustri som fremstiller metaller |
| beskrive elektrolyse eller fremstille kopper av saltet kopperklorid | Str. 66 |
| hva er galvaniske element | vanlige strømkilder kalles galv. el. er bygd etter det samme hovedprins.: noen stofferi det galvaniske elementet gir fra seg elektroner (oksideres), andre stoffer tar opp elektr. (redus.). I galv. elementer skjer disse redoksreak. spontant, frigir energi |
| hvordan funker et galvanisk element | str. 67 |
| beskrive batterier | leverer energi i form av elektrisk strøm. de er satt sammen av ett eller flere galvaniske elementer |
| Beskrive bolde alkalisk element | str. 67 |
Created by:
kleo