Help
Options
Didn't know it?
click below
click below
Knew it?
click below
click below
Don't Know
Remaining cards (0)
Know
retry
shuffle
restart
0:00
Embed Code - If you would like this activity on your web page, copy the script below and paste it into your web page.
Normal Size Small Size show me how
Normal Size Small Size show me how
Straling og radioakt
| Question | Answer |
|---|---|
| Hva er stråling, hva kjennetegner bølger, hva er bølgelengde | en bevegelse av energi i form av elektromagnetiske bølger. Alle bølger har bølgetopper/bunner, brer seg i bølgeretning, har bestemt bølgefart, bølge har ulik frekvens; bølgelengde - avstand mellom to bølgetopper |
| hva er frekvens, hvorfor høy/lav frekvens | hvor raskt en bølge svinger opp og ned. Raske og sakte svingniger |
| tegne bølge med topper og bunner, | s. 45 |
| hva er elektromagnetisk bølgespekter | det synlige lyset, fra 400 nm til 800 nm |
| hvordan energi blir transportert ii EM-bølgene og hva er foton, hva påvirker på energimengde i foton | i form av fotoner, en energipakke, bølger med kort energilengde har større energi |
| hvordan oppstår EM-stråling | s. 45-46 |
| Hvordan oppstår stråling fra sola | Sola har sendt ut energi i form av stråling, det er kjernereaksjoner som gir fra seg denne energien. Når vi splitter opp lyset fra sola, får vi spekter fra lang til kortbølget stråling |
| EM-stråling fra himmellegemer, hva kan det fortelle om universet ved å undersøke av egenskaper av EM-stråling | hvor sterk stråling er, hvilken EM-str. dominerer, sammensetning av EM-stråling, EM-bølgene kan være forskjøvet mot lengre eller kortere bølgelengder, elektromagnetisk stråling utenfor det synlige lyset |
| hvor sterk stråling er, hva kan vi finne ut av det, eksempler | størrelsen til himmellegemer (stjerner med store masser lyser sterkere), den sterkeste stjernen i Milkeveien er Rigel - blåhvit kjempestjerne; kan si om avstanden il HL, en av de sterkeste er Sirius - den nærmeste stjernen |
| hvilken EM-str. dominerer, hva kan vi finne ut av det, eksempler | fargen sier noe om temperaturen på overflaten av stjernene, Betelgeuse er en rød kjempestjerne i Melkeveien, den har 4000 grader Celsius, 2000 grader lavere enn på Sola |
| sammensetning av EM-stråling, hva kan vi finne ut av det, eksempler | hvilke grunnstoffer HM er bygd opp av, sola består av 74 % hydrogen, 25 % helium, 1 - andre stoffer |
| EM-bølgene kan være forskjøvet mot lengre eller kortere bølgelengder, hva kan vi finne ut av det, eksempler | Andromeda er vår nabogalakse, den roterer, EM-strålingen fra den delen som roterer mot oss er kortere |
| elektromagnetisk stråling utenfor det synlige lyset | radiobølger, IR-stråling, UV-stråling, røntgen, gammastråling, gir info om gasskyer og fjerne galakser, skyer av hydrogengass i Melkeveien |
| Fortelle om EM-stråling: linjespektre | стр. 48 |
| Hva kan fortelle om EM-stråling også, fortelle om dopplereffekten (bruke lydbløger som eksempel) | forteller om hvordan kilden beveger seg. Brannbil med syrene: toneleie blir høyt når bilen nærmer seg - lyd består av bølger som har konstant fart, når lydkilden nærmer seg, passerer flere bølgetopper per sekund, når fjerner - mindre bølgetopper |
| fortelle om dopplereffekten (EM som eksempel) | hvis lyskilde beveger seg mot oss, blir bølger klemt sammen og Blengden blir kortere, lys blir blåere, lys er blåforskjøvet. Bølgene i lyset fra obj. som beveger seg bort fra oss, blir strukket ut, lys blir rødforskjøvet |
| hvordan bruker astronomer Doppler-effekt | kartlegging av bevegelser til stjerner |
| hvordan forstå at galaksen roterer, og hvor har galaksen største fart | vha. Doppler-effekt, blåforskjøvet og rødforskjøvet |
| Hvordan fikk astronomer vite at universet utvider seg | vha. Doppleeffekt, det må ha vært et kjempesmell (Big Bang) for mange milliarder år siden, de fleste galaksene fjerner fra oss, lys fra galaksene er rødforskjøvet |
| Hva er nordlys | sola sender ut ladde partikler som når fram til jordas atmosfære |
| hva er solvind | store mengder av ladde partikler - protoner og elektoner fra solflekker |
| hvordan oppstår nordlys | på soloverflater oppstår solflekker, som har lavere temp. Det oppstår kraftige eksplosjoner og blir sendt store mengd ladde partiker(prot. og elektr.) som treff- atomer og molekuler i atmosf. Solvind treff. jord. magnetfelt |
| hva er atmosfære, hvilke gasser det består av, hvor er tettest, hvor slutter det, hvor begynner verdensrommet | et tynt lag med luft, forskjellige gasser, mest nitrogen og oksygen, tettest nederst mot bakken, slutter i 120 km høyde, høyere enn 120 km |
| hvorfor er atmosfære så viktig | Beskyttelse, naturlig drivhuseffekt, gasser:N2, O2, CO2 og vann; meteoroider fra verdensrommet |
| atmosfærens betydning, funksjon N2, O2m CO2, vann | i fotosyntes brukes CO2, N2 - dannelse av aminosyrer hos mange planter, O2 - celleånding |
| hvor brukes CO2 | i fotosyntes |
| hvor brukes N2 | kilde til dannelse av aminosyrer go planter |
| hvor brukes CO2 | er nødvendig for celleåndingen |
| atmosfærens betydning, funksjonnaturlig drivhuseffekt | bringer temp. opp fra -18 til 15 grader. Utjevner temp. forskjeller mellom natt og dag |
| atmosfærens betydning, funksjon beskyttelse | et filter mot farlig UV-stråling, farlig kosmisk stråling |
| atmosfærens betydning, funksjon meteorider fra verdensrommet | de fleste meteorider brenner opp i atmosfæren og gjør derfor ikke skade på bakken |
| UV-stråling, hvor kommer den fra, egenskaper, typer, hvilke typer bruner hud, hvilken stoppes | strål. kommer fra str. fra sola. det er energirik str. som har litt kortere bølgelengder enn det synlige lyset. UV-A,B,C - etter hvor m. energi den har og hvor trenge inn i huden. UV-C mest energirik stoppes av atm.. UV-A,B bruner hud |
| Beskrive UV-A | trenger lengst ned i huden, bruner huden, mindre energirik, gjør at huden eldes raskere, går lenger ned i huden enn UV-B |
| hvorfor eldes hud raskere under UV-A | det blir endringer i de elastiske fibrene i huden |
| Hvilken UV gjør oss solbrent | UV-B |
| Beskrive UV-B | bruner huden, mer energirik, gjør oss solbrent, |
| Beskrive UV-C, hva stopper det | Den mest energirike med de korteste bølgelengdene, blir stoppet av ozonlag og når ikke ned til jordoverflaten. Energi går med til å spalte oksygenmol. i amosf. slik at det blir dannet frie oksygenatomer. Disse oks.atom. reag. med oks.molek. og danner ozon |
| ozonlaget, hvor er størst konsentrasjon, hva kalles ozonlaget, hva gjør ozonlaget | i atm. er det størst konsentr. av ozon mellom 10-25 km over bakken, svært lite ozon lavere enn 10 km og høyere enn 35 km. Ozonlag - delen av atm. som inneholder mest ozon (belte med tyk. ca. 20 km). UV-str. stoppes av ozonlag, |
| egenskaper ozon, hvordan kan det spaltes tilbake til oksygengass og oksygenatomer | ustabil forbindelse og kan spalte tibake til oksygengass og oksygenatomer av UV-stråling: O3 + energi fra UV-stråling = O + O2, kan brytes ned gjennom andre kjemiske reaksjoner med stoffer som fins i atmosfæren |
| hvorfor ozonlag er viktig | ozonlaget demper UV-stråling, viktig for alt liv på jorda |
| hvordan dannes ozon | vha. UV-stråling |
| hvordan absorberes UV-str. | UV-str. deler et oksygengassmolekyl i to atomer. Når et oksygenatom treffer et annet oksygenmolekyl deannes et ozonmolekyl. Ozonmolekylet absorberer UV-stråling |
| hva er ozonhull, hvordan dannes, hvordan skader, hvor finnes | i polomr., reduksjon av ozonlaget + mer UV-stråling slipper gjennom, oppstår pga. påvirkning av gasser som bryter ned ozonmolekyler (nitrogenoksider og klorfluorkarboner) |
| Drivhuseffekt, hvordan beveger seg stråling fra sola | 50 % av stråling fra sola treff. atmosf., trenger ned til jordoverfl. resten blir refl-rt av gassene i atmosf., av skyer. Mestepart av de sostrål. som når ned til jorda har kort bølgelengde. De varmer opp jordoverfl. Jordov. sender tilb langbølg. stråler |
| eksempler på kilmagasser/drivhusgasser, hva gjør de, hvorfor druvhuseffekt er viktig | vanndamp H2O, karbondioksid CO2 metan CH4. De danner et varmeskjold som bremser utstrålingen av varme.Gunstig temp på jorda. Uten DE ville temp. ha vært -18 grader. Nedfrosset planet |
| hva er global oppvarming, hvorfor gjennomsnittstemp. steger opp, hva kan menneskeskapte drivhuseffekt føre til, grunn til økning av CO2 | gjen.temp. steget på 0,5 grader is siste 150 år - global oppv., pga. økt CO2. fra 0,03 % til 0,04 %. CO2 bremser utstråling fra jorda, varmebalansen på jorda blir forskjøvet, gjen.temp. blir høyere, bruk av fossile enegikilger som inneholder karbon |
| hva er radioaktive stoffer, hvilke er mest kjente, hva kan strålingen fra disse stoffer | stoffer som har tyngre atomer med ustabile kjerner, uran og radium, fører til endring i oppbygingen av kjernene og stoffer blir spaltet til stoffer med mindre tunge atomer |
| i hbilken form frigjør de radioaktive kjernene, hva partikkelstråling består av | i form av EM-stråling eller i form av partikkelstråling, består av partikler som sendes ut når en kjerne brytes ned |
| hovedtyper av stråling fra radioaktive stoffer, hvordan verne oss mot dem | alfa, beta, gammastråling, alfa - papir, beta - klær, tre, gamma - bly |
| hvilken radioaktiv stråling er sterkeste | gammastråling |
| hva gjør gammastråling når den treffer celler i kroppen | stor skade, men det meste går gjennom kroppen uten å gjøre skade |
| alfastr., beskrivelse, endringer i atomkjerne, beskyttelse | partikkelstråling, består av to protoner og to nøytroner. Når atomene i et grunnstof sender ut alfastr. blir det dannet et nytt grunnstoff som har to protoner mindre i kjerner, kan stanses av et tykt papir |
| betastr., beskrivelse, endringer i atomkjerne, beskyttelse | partikkelstråling, består av hurtige elektroner, et nøytron blir omdannet til et proton ved at det sender ut et elektron n = p+ + beta (e-), kan stanses av en aluminiumsfolie |
| gammastr., beskrivelse, endringer i atomkjerne, beskyttelse | kortbølget EM-stråling med høy energi, ved gammastråling endres energien i atom kjernene slik at kjernen blir mer stabil, blir strekt redusert av tykke blyplater |
| hva er halveringstid for en radioaktuv isotop av et grunnstoff, hvor lang kan halveringstid være | er den tida det tar før halvparten av en gitt mengde av dette grunnstoffet er omdannet til et annet stoff ved stråling fra atomkjernene, fra sek til flere tusen år |
| hva er geigerteller, hva er måleenhet får stråling fra radioaktive kilder | registrerer stråling fra radioaktive stoffer hver gang sensoren blir truffet, becquerel |
| hva er bakgrunnsstråling, farlig? hva er unntak, hvor kommer fra, følger av radongass | stråling fra stoffer som omgir oss som har radioaktive kjerner. Denne strålingen er en del av vårt naturlige miljø og stammer fra uran, thorium, radioaktivt kalium, lite farlig for helsa. Radongass er unntak. kommer fra uranmalm, alfastråling, lungekreft |
| hva er ioniserende stråling, årsak | ionisring - det blir dannet ioner, årsak - stråling med høy energi som slår løs elektroner slik at atomer i organiske molekyler blir ioniske. Da reagerer disse molekylene annerledes enn normalt og klarer ikke å oppfylle funksjonen sin |
| hvor brukes ioniserende stråling | behandling av kreft |
| hva er eksempel på ioniserende stråling | radioaktiv, noen former for EM-str. (UV, røntgen, gammastråling) |
| HVa skjer når energirik stråling treffer kroppen, hva er nytte -hvor brukes | man kan få alvorlige og varige skad., nytte - bestråling av mat (øker holdbarh., gammastr.), behandl. av kreft - kreftceller blir lettere ødel. av strål., vekst blir bremset, røntgenbild. -info om beinbrudd, CT og MR (røntgen) - 3d bilder, drepe bakterier |
| hva er heter behandling mot kreft | strålebehandling |
| hvordan funker strålebehandling av kreft | strålene krysser hverandre, strålingen blir sterk at kreftcellene dør, de friske cellene rundt kreften blir ikke skadet |
| helsefarer ved energirik stråling | radogass avgir alfastr. og denne stråling kan gi store stråledoser til lungevevet, radioaktivestoffer i mat kan samle seg opp i kroppen og skade magen og fordøyelsessystemet (kreft), skader arveanlegg - barn. UV-str. forårs. hudkreft, arveanl. skades |
| skader røntgenstråling | skader, en del mennesker dør av skadene fra medisinsk bruk av det |
| Hva brukes for bestemmelse av alder egenskaper, hvordan beregnes | Karbon 14-isotop har 6 protoner og 8 nøytroner, radio, har halveringst. på 5730 år, det beregnes hvor mye mengde av C14 i restene av døde organismer og sammenligne med mengden av C14 i levende org. Alder er ikke mer en 30000 år |
| fortelle om karbon | er grunnstoff nr. 6, har 6 protoner i kjernen. Den vanligste karbonisotop er C12, har 12 nukleoner - 6 protoner og 6 nøytroner i kjernen. Av alle karbonatomene i naturen er ca 98,9% fra karbon C12 og 1,1% fra C14. |
Created by:
kleo